er fullstendig overveldet……….

Vi er fullstendig overveldet, både Elise og jeg, av alle støtteerklæringer vi har fått, kommentarer her inne, kommentarer på facebook, både veggene våre og på PM, og meldinger på telefonen.

Før innlegget ble lagt ut, hadde jeg vel aldri drømt om at Elise skulle gå rundt som en sol i dag, og det er takket være alle dere som viser motforestillinger mot det hun har vært igjennom, og at hun tross alt har så mange i ryggen

Og til de få som har kommet med negativ kritikk, heldigvis kun til meg, til dere vil jeg bare si, vi la ikke ut ett så sårbart og utleverende innlegg, for å skape medlidenhet rundt oss, og at vi ønsket at folk skulle synes synd på oss, det kunne vi i tilfelle klart på andre måter

Vi er fortsatt av den oppfattelse at sånne ting MÅ komme mer fram i lyset, og det må tas tak i. Og hvis vi, med å legge ut dette innlegget klarer å skape så mye debatt at muligens ett eller helst flere barn slipper å gå igjennom det samme, ja da er vår hensikt oppnådd, så jeg for min del håper innlegget blir delt og spredd så mange ganger at til slutt når det enten foreldre til mobbere, mobbere selv, foreldre til mobbeoffer eller mobbeoffer selv, de sistnevnte kan jeg tenke meg føler seg like alene i verden som det Elise gjorde.

Vil til slutt dele ett dikt med dere, som jeg syns passer inn her, vet ikke om det er en sann historie eller ikke, men mange som har vært utsatt for mobbing vil nok kjenne seg igjen, enten i hele eller deler av det

Et mobbeoffer.

Alt var lykke den første skoledagen.
Da rektoren leste oss opp en etter en var alle de
små magene fulle av sommerfugler.
Hvor var du da, Lille Amy?

Etter en uke kom en ny jente…
Hun var usynlig for oss. Vi måtte være snille,
hun hadde ingen familie.
Det var for sent å begynne etter en uke, ingen får venner
da.
Hva drev du med da, Lille Amy?

Årene gikk, vi ble sterkere.
Du ble svakere.
Vi gikk i gjenger til skolen og var i
gjenger etter skolen.
Du gikk alltid bak.
Var du ikke ensom, Lille Amy?

Jeg husker ett selskap i fjerde klasse.
Alle var bedt, du også.
Vi kledde oss opp i de peneste kjolene,
vi lo da du kom i din. Du smilte, kanskje.
Før vi skulle gå ville vi ha en morsom lek.
Det var min ide. Du ble valgt ut.
Du fikk vasket håret i klissete cola. Vi lo, du gråt.
Kom det tårer, Lille Amy?

Du var ikke så smart, hadde en del feil.
Julen kom og Julen gikk. Vi skulle ha julespill på skolen.
Josef, Maria og Jesus. Du var Jesus barnet i krybben.
Jeg var Maria. Vi kløp og klorte deg.
Selv under forestillingen plaget vi deg.
Hva tenkte du da, Lille Amy?

Jeg husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting og
fortelle om dem for klassen.
Jeg hadde med bestefars tresko.
Du hadde med en nydelig dukke.
Den hadde vært din oldemors.
Den var for fin! Vi tok den og knuste hodet, vi badet
den i søla. Vi reiv i klærne og klippet av håret. Vi ødela
den helt. vi ødela en bit av deg.
Kan du tilgi, Lille Amy?

Ungdomsskolen. Vi fikk nye venner, men du var der
fortsatt, som en skygge.
Vi truet deg. Til og fra skolen sparket vi deg.
Til jul en gang hadde du fått en ny penn, jeg tok den.
Jeg har den fortsatt, den var av god kvalitet, den skriver fortsatt.
Hva skriver du med, Lille Amy?

Jeg husker en gang i syvende klasse,
Noen stjal jakke mi. Jeg såg hvem det var, to gutter fra
første.
Jeg gråt, den var ny og innmari dyr.
Jeg gikk nedover korridorene, egentlig var det vel time, men
jeg gråt.
Helt i enden traff jeg deg. Jeg hulket.
du kom bort til meg og spurte forsiktig hva det var.
Jeg fortalte deg alt.
Du trøstet meg med få ord. Jeg gråt inntil din magre mage.
Hvorfor var du så snill, Lille Amy?Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg, for jeg ville
ikke at det skulle se ut som om vi var sammen.
Da skoledagen var slutt, tok vi deg,
Alt det myke hadde jeg glemt.
Vi klorte deg. Jeg beskyldte deg til og med for å ha tatt
jakka mi. Så jeg tok din, den var ikke så fin som min, men den var
OK.
Frøs du da, Lille Amy?

Vi hadde om mobbing på skolen. Var det nødvendig?
Klassen vår var jo så god. Godt miljø og ihvertfall
ingen mobbing.
Vi hadde prøver, du måtte hjelpe oss. Vi lagde lapper der
du skulle skrive svaret, ellers….
Du gjorde som vi sa, det hadde du alltid gjort.
Så kom læreren. Du ble tatt i juks, bare du. Du
protesterte ikke, fikk straffen, LG, som vi skulle hatt.
Det ble mange slike, vi røpte oss aldri, du tok imot vår straff.
Husker du da du var Jesus barnet, Lille Amy?

Vi hadde vinter også. Den var vel den verste for deg.
Jeg husker vinteren i syvende, den var litt spesiell. Jeg var
sur på alle, det gikk utover deg.
Hele klassen var med. Vi tok tak i hodet ditt, ristet deg
og rev av deg jakka. Hodet ble dyppet i snøen mange ganger.
Vi begravde deg i snøen og kjørte over deg med akebrett.
Så du noe, Lille Amy?

En lærer kom og fant deg. Sykehuset neste.
Klassen måtte skrive brev til deg, der du lå.
En av klassekameratene våre hadde besvimt av hodepine
i snøen!
Og vi var jo en god klasse så godt bedring-kort og konfekt
var en selvfølge.
Men hva tenke du, da du så alle de skjulte truslene i brevene,
og da du så alle de beste sjokoladebitene var borte..
Hva tenkte du da, Lille Amy?

Du kom på skolen igjen, litt stillere enn før. Litt reddere
enn før?
Vi tok skolebøkene dine, du gjorde jo alltid lekser, så
nå slapp vi vel det også.
Karakterene dine sank vel.
Hva sa de hjemme da, Lille Amy?

Det ble sommer, klassen dro på utflukt til stranda.
Du var så spinkel i din røde badedrakt. Vi svømte og
spilte ball i det herlige vannet. Så tok vi deg, igjen.
Vi gjorde det for moro skyld, du så altfor fredelig ut,
der du svømte.
Vi hang oss på deg, og vi holdt deg under vann.
Du hostet og svelget vann.
Hvorfor skrek du ikke, Lille Amy?
Du besvimte i vannet, vi dro deg til land etter håret.
En lærer fikk liv i deg igjen, stakkars liten, hun fikk kramper
i vannet.
Drømte du, Lille Amy?

Sommerferien kom, vi gledet oss.
Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da, gledet deg når vi gledet oss.
Sommerferien skilte våre veier, sommerferiens gleder
sto for døren.
Hadde du det gøy, Lille Amy?

Skolestart igjen. Du var enda tynnere nå, og blekere.
Skoleåret åpnet med blåmerker for deg, vi banket deg opp
første skoledag.
Omtrent en gang i uka fikk du.
Du ble holdt utenfor, aldri hadde du en venn. Vi
stjal ting fra deg, det vi ville ha, tok vi.
Hvordan hadde du det, Lille Amy?

Inntil en dag i mai.
Vi kom på skolen, vi så deg ikke.
Læreren var blek, rektor kom inn i klasserommet.
– Hun druknet seg i natt.
Klassen ble stille da, samvittigheter mørknet.
Ute var våren i full gang, snart sommer nå.
Du valgte en fin dag å dø på, Lille Amy.

 

ta godt vare på hverandre

 

Carpe Diem

vår historie………

I disse dager som det er så mye om mobbing, så vil jeg fortelle min og Elises historie, eller  er vel hennes historie egentlig, men som mor så har det virkelig skjært meg i mammahjertet mitt å gå igjennom dette sammen med henne, men kan det være med på å gi mobbeoffer ett navn, så er hensikten oppnådd, jeg ønsker ikke at noen andre skal måtte gå igjennom samme helvete som hun hadde

men for å begynne med begynnelsen, 31 august 91 ble det født ett vakkert lite nurk og som mor så syns jeg selvfølgelig at hun var det vakreste jeg noengang hadde sett, og ingen hadde vel forventet at hun skulle være så syk at hun faktisk kjempet for livet i noen uker, denne perioden må jeg med skam innrømme at jeg ikke turte å slippe morskjærligheten løs, jeg var selvfølgelig veldig redd for at jeg ikke skulle få beholde henne, Heldigvis, og mot alle odds overlevde hun, og hun fikk diagnosen Galaktosemi når hun var 2 1/2 uke gammel, og jeg var forberedt på at denne diagnosen ville kunne påvirke resten av livet hennes, men desverre så var jeg ikke forberedt på alt den ville påvirke

Hun begynte i barnehage rett før hun ble ett år gammel, og de årene hun gikk der, var antagelig de lykkeligste årene hun har opplevd, der var det personale som var fantastiske, veldig opptatt av å inkludere henne, men alikevel på en slik måte at hun skulle lære seg tidlig at hun ikke var som alle andre 🙂 Jeg kan ikke få fullrost personalet der nok, for å ha hjulpet til med å gjøre henne til ett trygt og harmonisk barn, og med masse venner, for noen år iallefall

Det trygge og harmoniske fikk desverre en brå slutt når hun begynte på skolen, nesten fra dag 1 ble hun ett mobbeoffer av dimensjoner, og de neste årene var jeg i møte etter møte etter møte med skolen for å se om de kunne få en slutt på dette, men ingenting hjalp og skolen hadde ikke ressurser til å gjøre mer. Etterhvert ble det også stiftet en foreldreforening og vi ble tilknyttet senteret for sjeldne diagnoser på Rikshospitalet, og da skulle det være hjelp å få, håpet vi, og de kom til unnsetning, to stykker fra senteret kom til skolen hennes og fortalte elevene i klassen hennes om hvordan det var å være Elise og leve med denne sykdommen, nå skal også det sies at søker man opp senteret for sjeldne diagnoser og leser om Galaktosemi, så beskriver alle symptomer Elise på en prikk

Etter at de fra senteret for sjeldne diagnoser hadde vært her, så fikk faktisk klassen ennå mer å mobbe henne for, de gikk sammen med eldre søsken, og plutselig turte ikke Elise å gå til og fra skolen selv, vi bodde fem minutters gang fra skolen, men så fort hun runda en sving, og forsvant ut av mitt synsfelt,  sto de og venta på henne, jeg måtte fra da av kjøre henne til og fra skolen, samtidig så trua de henne så ille, at hun turte ikke fortelle meg det før lenge etterpå, hvor ille det faktisk var for henne, har ikke jeg fått greie på før de siste to årene, denne perioden begynte hun også å snike seg inn på mitt soverom og skru av vekkerklokka mi, så vi skulle forsove oss så ille, at hun slapp å gå på skolen.

Ulempen for Elise var at hun så ut som alle andre, selv om hun var funksjonshemmet, dette visste barna å benytte seg av, og jeg kan ikke få sagt hvor mange ganger hun kom hjem uten jakke, fordi noen hadde tatt den og kastet den, uten ransel, fordi noen hadde gjemt den, helt fortvila fordi noen hadde prøvd  tvinge i henne noe hun ikke kunne spise, hun fikk klokke på 10 årsdagen sin, som hun var veldig stolt av, den holdt en dag på skolen 🙁  enkelte jenter i klassen kom hjem til henne for å leke med henne, men hun fikk streng beskjed om ikke å fortelle noen på skolen det, fordi at da ville de bli mobbet også.

Det toppet seg den dagen jeg fikk klage på henne, fordi hun alltid kom for sent inn til timen, og ikke stilte opp sammen med de andre i klassen, det læreren hennes ikke skjønte, var at hun turte ikke stå sammen med resten av klassen, men sto rundt hjørnet og venta til de hadde gått inn, da kunne hun gå inn etter dem, prøvde hun å stille opp sammen med klassen, ble hun slått og dytta av de rundt seg 🙁

vi flytta til en annen kant av byen halvveis inn i 6 klasse, og det hjalp noe å komme til ett nytt miljø på hjemmebane, hun fikk venner som ikke visste noe om hvordan hun hadde hatt det, og jenta begynte  blomstre igjen, hjemme, Fra før hadde hun hatt en venninne som ikke gikk på skolen hennes, som hun holdt sammen med i tykt og tynt, vi hadde en nær kontakt med PPT her i byen, og når det nærmet seg ungdomskoletid, fikk hun spørsmål om hun ville gå sammen med resten av klassen, Det var vel første gang jenta sa klart fra at det ville hun ikke, hun håpa at hun aldri kom til å se noen av dem igjen, det var nok flere enn meg som skjønte da hvor ille hun hadde hatt det

siste året på barneskolen fikk jeg også brev hjem om at hun hadde blitt tatt for hærverk på skolen, og når dette ble tatt opp med henne, var hennes forsvar at de jentene som hadde vært med på dette, hadde lovet at de skulle være sammen med henne resten av skoledagen, hvis hun ble med, de hadde da blitt tatt for å tegne på veggene i garderoben og måtte vaske veggene etter seg, hører også med til historien at sålenge de ble tatt for det, var ingen sammen med henne resten av den dagen

Hun hadde også nær kontakt med en kusine av seg, som hun kunne prate med om alt, desverre så har det vært en gjenganger for henne at alle de hun har sett som støttepersoner, og som hun kunne stole på, har forsvunnet ut av hennes liv, og mer eller mindre vendt seg mot henne av forskjellige grunner, så også denne kusinen, med Elise så har det gjort at hun er veldig skeptisk til alle som sier de vil være der for henne, og hun stoler nesten ikke på noen lenger.

Ungdomskolen ble nesten noen friår for henne, noen episoder var det der også, men på langt nær så mye som på barneskolen. På ungdomskolen så jobba det også noen som var tilknyttet Comet hockey, og disse ble en del av redningen for henne der, hun har alltid vært levende opptatt av hockey, og er det fortsatt, og dette var en interesse som hun delte med bestevenninnen sin, og dette fikk henne igjennom ungdomskolen, helt til siste året, da kom en ny jente på skolen, og hun fant sammen med bestevenninnen til Elise, tre jenter sammen går nesten aldri, og heller ikke her, det ble konflikter, så store at Elise klarte ikke komme ut av det, og sånn avsluttet hun ungdomskolen og fulgte henne inn på videregående

Hun begynte på grunnkurs helse/sosial og fikk en spesialpedagog og en miljøarbeider tilknyttet seg, begge to fantastiske mennesker som Elise og jeg ble veldig glad i 🙂 og de hjalp Elise veldig med de konfliktene som ble, begge jentene fra ungdomskolen, kom jo i hennes klasse, og noe mindre konflikter ble det ikke. Disse to jentene klarte å få med seg en del andre og klarte å ødelegge for Elise gjennom de to årene på videregående og ikke minst i russetida, der hadde de satt opp en av de som skulle være med i samme russebil som Elise, så det endte med at Elise, selvfølgelig, ble eksludert fra denne russebilen og tok noen av russeknutene i Amerikaneren til onkelen på 16 mai, heldigvis så har hun en onkel som stiller opp for henne 100 %

begge årene på videregående, hadde hun praksisplass i en barnehage, og dette ble en frisone for henne, der kunne hun gjøre det hun var best på, å gi omsorg og omtanke, og til de hun var mest glad i, nemlig små barn, og disse dagene hun var der,ble nok redningen for henne.

Hun hadde i denne perioden allerede begynt med selvskading, hun skjærte seg opp på armene, og slo seg til blods selv, hun fant murvegger overalt som hun slo og dunka på til hun hadde store sår og ødela hendene hennes, selvmordstanker lå også hennes hjerte nær, og jeg vil vel aldri få greie på når disse starta opp, og hvor mange forsøk hun gjorde, jeg var heldig som hadde en mor som stilte opp for henne også, men fikk flere ganger hysteriske telefoner fra henne, fordi Elise hadde spurt henne bl.a om hvordan hun skulle komme seg til Svinesundsbroa, i denne perioden var det tre stk som hadde hoppet fra broa og tatt sitt eget liv.

Hun begynte som lærling i en barnehage, men det ble en del ødelagt, nettopp fordi Elise ble en smule utagerende i denne tiden, hun skulket jobben, reiste til byen og kjøpte seg alkohol og gikk og drakk på dagene, og når hun kom hjem, gikk hun rett på rommet, fram med kniven og skjære seg opp. Selvfølgelig ble det en del konflikter hjemme også, jeg skjønte jo ikke hva om skjedde med henne.

Jeg skjønte etterhvert at hun hadde fått store psykiske problemer, og gjennom Halden kommune fikk hun hjelp av en psykolog, som også var fantastisk og genuint opptatt av å hjelpe henne, hun sa fortsatt ikke stort hjemme, hun har senere sagt at hun visste at jeg slet med familielivet hjemme, så hun ville ikke si noe, for ikke å bekymre meg mer.

Det toppet seg igjen for henne vinteren 2010/2011, min mor ble syk, hun fikk kreft, Elise nektet å være med å besøke henne og var aldri hjemme nesten, hun hadde i denne tiden begynt å henge sammen med venner som ikke var bra for henne, og ett miljø som ikke var noe greit, og opptatt som jeg var med å hjelpe moren min til å ha det så bra som mulig, så ikke jeg hva som skjedde med henne og mye av hjemmelivet overlot jeg til min daværende mann, og at det ikke fungerte, fant jeg desverre ut for sent

For Elise begynte 2011 på verst mulig måte, en god venn av henne (storebroren hun ønsket hun hadde) omkom i en tragisk ulykke i januar, mormoren hennes døde tilslutt av den forferdelige sykdommen sin i februar, min daværende mann forsvant brått og brutalt ut av livet vårt i begynnelsen av april, 22 juli kom, og hun mistet en venninne på Utøya og i tillegg døde tre av vennene hennes dette året, to av dem for egen hånd 🙁  alt dette pluss 12 års helvete på skolen, gjorde 2011 til ett forferdelig år, og som jeg senere har fått vite, skulle Elise gjøre sitt siste forsøk på å ta sitt eget liv 🙁  Hun var alene hjemme og hadde gjort alt klart til å henge seg i rekkverket på toppen av trappa her hjemme, Heldigvis kom en meget nær venninne av henne på besøk, så hva som holdt på å skje, og fikk avverget det, Jeg kan ikke få fullrost denne jenta høyt nok, i mine øyne reddet hun gullet mitt denne dagen

Jeg hadde allerede før dette skjedde, funnet ut at hun holdt på med å skjære seg selv, og alt skarpt var fjernet fra hennes del av huset, men at det skulle gå så langt for henne, var noe jeg ikke var klar over, jeg har selv fått vite mye av dette nå de siste to årene, og det knuste hjertet mitt å få vite alt hun hadde gått igjennom og ikke følte hun kunne snakke med meg om 🙁

men jeg er glad for å kunne fortelle at dette har rettet seg nå, de siste to årene har vi fått pratet ut om mye av det som har skjedd med henne og nå betrakter hun meg som den støttepersonen jeg hele tiden har ønsket at hun skulle gjøre, hun får noen smeller innimellom ennå, men nå kan hun snakke med meg om det, og det hjelper mye, først og fremst for hennes del. Senest nå i høst fikk hun seg en smell igjen, og dette var en noe eldre jente enn henne, som igjen sa hun alltid skulle være der for Elise og at hun kunne snakke med henne om alt, Elise sa hva hun mente til henne og resultatet ble at hun ble sletta og blokkert av denne jenta på Facebook, Desverre er dette noe hun nå er vane med, å bli sviktet på det groveste, heldigvis kunne Elise takle dette noe bedre nå, og i tillegg kan hun snakke med meg om det, men jeg er alikevel engstelig når hun er hjemme alene, og når hun er i nærheten av kniver eller andre skarpe ting, kommer nok til å ta lang, lang tid før dette slipper hos meg 🙁

Endelig blomstrer jenta mi igjen, og det gleder meg å se, hun har en kjæreste hun trives sammen med, hun har noen få gode venner, desverre bor de fleste av dem utenbyes, men hun har ett par stykker her også, som hun trives sammen med og koser seg sammen med, hun har blitt en vakker, ung dame, men veldig skeptisk og tror aldri på de som sier de skal være der for henne og at de kan stole på dem, hun har noen få som hun stoler 100 % på og noe lenger enn det strekker hun det ikke, men det er helt greit, sålenge hun trives med det livet hun har, er jeg fornøyd også

Dette er jenta mi, er det noe rart jeg er stolt


Dette innlegget er selvfølgelig skrevet med Elises tillatelse, av respekt for henne ville jeg aldri utlevert henne så til de grader, uten at hun har godkjent det først :-)



 

en fin helg……..

Dette ble en fin helg tross at Elise har vært borte og jeg har vært alene hjemme 🙂 selvom dagen i går begynte rimelig frustrerende, jeg skulle på apoteket en tur og få henta to forskjellige medisiner, og selvfølgelig måtte jeg da på to forskjellige apotek også, de var utsolgt på det første apoteket nemlig, det var jo akkurat det jeg trengte liksom, hadde jo masse jeg skulle få gjort hjemme også, så hadde jo ikke tid og lyst til å fly byen rundt, var rett før jeg ga opp faktisk, men måtte jo ha de og 🙁

Bilde: :) :)?

Kom meg da tilslutt hjem igjen og fikk begynt å rydde det ene rommet i garasjen, så jeg kunne få plass til bilen 🙂 den var isboks når jeg startet den opp, så nå måtte jeg få satt igang, for sånn vil ikke jeg ha det en vinter til, og ryddet fikk jeg, så nå er det ved i den ene delen av garasjen og bil i den andre…..juhuuu

etter det inntok jeg sofaen,tente levende lys, fyra i ovnen og fikk lagd noe god mat, spareribs med fløtegratinerte poteter og tomatsalat og finalen i “skal vi danse” koste meg skikkelig kan man si 🙂

sov lenge i dag og dro ned på jernbanen og henta Elise og reiste på hockeykamp i Halden ishall, der skulle våre grønnkledde iskrigere møte Viking 🙂 og dette så ut til å bli en enkel match, etter første periode ledet vi 3-0 og da slapp våre gutter seg veldig bakpå, så noen spennende kamp ble det ikke, etter hvert så minnet det faktisk om en treningskamp, hvor ingenting stemte, Comet scora 2 ganger til i annen periode og Viking fikk putta inn 1 i siste periode, vi vant komfortabelt 5-1 på en ikke så veldig spennende kamp, men 3 poeng er 3 poeng, og vi trenger alle vi kan få hvis vi skal gå til kvalik til Get-ligaen, og det håper vi jo på at vi skal klare 🙂



nå er det å slappe av og se på “farmen” også finne senga etterpå, i morgen er det hverdag igjen og tilbake til det gamle 🙂

 

ønsker alle en fortsatt fin kveld og en flott uke 🙂

 

Carpe Diem

en hel dag helt for meg selv………

Høres ut som en drømmedag vel, en hel dag for seg selv………….

men det syns jeg ikke helt assa, noen timer, en kveld i ny og ne…..jada, helt greit det, men en hel dag og to dager til før veslesnupp kommer hjem, hva i all verden skal jeg finne på fram til det 🙂

Elise snuppa mi er jo i Lillestrøm hos kjæresten og kommer ikke hjem før på søndag, og i tillegg har ho blitt syk, det er ikke godt for mammahjerte å vite assa, at jeg ikke bare kan hente henne hjem og pusle om henne, sånn som jeg har vært vane med siden hun var baby, og for en nydelig baby hun var


verdens nydeligste da <3 her var ho ett døgn gammel, og første møte med mormor og morfar <3

også har ho vokst opp til å bli den vakre unge dama her, 22 år har hun jo og blitt nå 🙂


Er det noe rart jeg er stolt av den kroppen her, og like full av omsorg og omtanke som mormora hennes var <3

og det er ikke det verste hun kunne ha arva, men er nok også ett resultat av at de var mye sammen og gjorde masse ting sammen og vi savner henne like mye begge to <3

 

men nå datt jeg ut ganske mye her, ho blir bare så flau når jeg skryter vilt og uhemmet av henne så 🙂

Jeg er veldig glad for at sålenge hun først har blitt syk og ikke er hjemme, at hun har en kjæreste som er omsorgsfull og passer godt på henne for meg, selv om jeg alltid bekymrer meg for henne, og som jeg sier når hun ber meg slutte, den dagen jeg slutter å bekymre meg for henne, så har jeg flytta på en knøttliten hybel, og det er mange år til ennå 🙂

aberet er at når ho ikke er hjemme, så går jeg bare rundt meg selv og glemmer alt jeg skal gjøre, f.eks å spise, for meg som prøver å miste de siste kiloene, er det jo egentlig viktig at jeg får i meg mat til rette tider, i tillegg til rett mat, og når hun er hjemme, så husker jeg stort sett på det, men i dag så gikk det helt i glemmeboka gitt, så spiste frokost/middag og kvelds samtidig nå i kveld, ikke bra…….

og etterpå har jeg kost meg med ei flaske vin og hørt på musikk, jeg har jo en spotify liste som jeg spiller relativt mye, og det er alle de beste låtene jeg vet om, og nå om dagen er det stort sett Rasmus Seebach jeg hører på, og ikke minst min nye favorittlåt……1000 words med In August, den er knallfin 🙂

her er den, bare hør…….jeg rett og slett digger den låta 🙂 

 

ønsker alle en fortsatt fin kveld 🙂

 

 

Carpe Diem

snart kvelden……..

I dag har det blitt en lang, slitsom dag igjen og det skal bli godt å kunne ta kvelden……

Dagen begynte tidlig (litt for tidlig for min del) jeg skulle kjøre Elise inn til Ullevål sykehus i dag, og ville ha god tid i tilfelle køer inn mot Ringvei 3, og køen møtte vi på Bryn allerede, men heldigvis var det bare stillestående en liten stund, før trafikken skled greit igjen, en annen grunn til at jeg ville starte tidlig, er jo at jeg har ikke vært på Ullevål på mange år (sist gang kjørte jeg taxi faktisk) og var ikke helt sikker på om jeg huska veien rett, men det gjorde jeg og vi kom fram og fikk parkert i god tid, og det var jammen godt, for maken til kaos i bygningene der inne, har jeg aldri sett maken til, det var jo ingen logikk i plasseringen, tror en eller annen smarting sto med en bunke nummer og bare kasta de opp i lufta, der de falt ned, der ble de liggende 🙂 vi gikk og surra og rota inne på området så du bare, Jeg kan ikke skjønne at de kan klare å gjemme ett bygg på den måten, men vi fant heldigvis fram til slutt og hun rakk timen sin (med nød og neppe)

<img class="img" style="left: -60px;" src="https://fbcdn-sphotos-d-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/p480x480/1394406_10151696236016886_554290355_n.jpg" alt="Bilde:

og bedre ble det ikke etterpå, Jeg skulle for sikkerhets skyld ned i gryta etterpå og slippe av Elise på Østbanen, hun skulle videre til Lillestrøm for å tilbringe helgen hos kjæresten, og være litt sammen med venninna si, og det var ikke bare bare skal jeg si, her var det stengte gater, både av veiarbeid, enveiskjøringer som ikke var der sist jeg kjørte der, og til slutt stengt av politi ( ikke mindre enn 6 politibiler sto rundt krysset) og vi ble vinka en helt annen vei enn den jeg ville kjøre så jeg fant veien, tok litt lenger tid og myyyyye mer frustrasjon enn jeg hadde regna med, og når vi kom til østbanen og jeg skulle inn på parkeringen, så var jammen den stengt av også 🙁 blir lenge til neste gang jeg skal ned i gryta der og rote iallefall, regner med at forbipasserende bare rista på hue, sånn er det med bønder i byen liksom 🙂

Jeg var iallefall veldig glad år jeg kunne kjøre ut på E-6 og finne veien hjem igjen, blir helt smårar jeg av så mye styr for å komme på rett kjøl igjen og var rimelig sliten når jeg kom hjem igjen, og da var det bare ut og hente ved og få fyra opp her (holdt på å fryse ihjel her……brrrr) og ikke minst få bikkja ut for å få lufta seg litt igjen, han trengte det han gitt, men han er ikke vane med å være alene hele dagen og selv om han fikk vært ute før vi dro i morges, så var det på hengende håret det gikk bra her gitt, men flinke gutten min klarte det han da 🙂

I efta/kveld har jeg bare slappa av og fyra godt opp her 🙂  også har jeg fått litt uventet oppmerksomhet fra en kant jeg aldri hadde trodd 🙂 og det er litt godt faktisk, ihvertfall sålenge det er noen som tåler å få ett nei, de aller, aller fleste får jo bare det fra meg om dagen 🙂 og sånn er det med den saken…….

men nå skal jeg snart knyte beinhaugen og krype under dyna, nå er heldigvis denne dagen slutt og jeg har en hel helg å se fram til

Bilde

 

ønsker alle en riktig God natt med søte drømmer 🙂

 

Carpe Diem 

en dag til ettertanke………

Dette har blitt en dag til ettertanke

Jeg har i dag sånn smått begynt med julerengjøringa, dvs jeg har fått vaska noen vinduer og skifta gardiner, samtidig som jeg har fått pressa og dampa de julegavene jeg har strikka og hekla, og fått pakka inn noen til og med.

Mens jeg har gjort dette, har tankene gått tilbake til tidligere år, ja helt tilbake til barndommen, og jeg har funnet ett handlingsmønster som har vært likt hele tiden, og ikke ett godt handlingsmønster heller 🙁  Jeg er opplært til å være der for de menneskene jeg bryr meg om her i livet, og å stille opp for dem, uansett om det er familie eller venner, og såsant det er mulighet for det, så gjør jeg det, men er lite å få i gjengjeld egentlig, selvfølgelig har jeg noen få som jeg vet jeg kan stole på i tykt og tynt, men det sliter så vanvittig på hue mitt, at enkelte gjerne er der nå de er mottagere, men når det kommer til det å gjøre litt gjengjeld, så poff……er de borte 🙁 Det er de gangene jeg lurer på om jeg ikke fortjener bedre enn dette, fant dette lille verset på en nettside som jeg syntes passet veldig bra 🙂

 

Hver gang du velger å gi et annet
menneske din omsorg, betyr du en
avgjørende forskjell her i verden.
Vær takknemlig for at du har
kjærlighet, styrke og mot nok
til å bry deg om andre
 
 
Dette stemmer nok rimelig bra, men jeg har nå engang ett ønske om å komme litt lenger opp på lista, sånn innimellom iallefall, men har lært meg til å ikke kreve noe av noen for at jeg ikke skal bli såret og lei meg, mulig dette er feil også, men er nå engang sånn jeg er, sier aldri noe til noen, men tenker mer for meg selv, og får dermed dårlige dager av det, men sålenge jeg går her og tusler for meg selv, så er det heller aldri noen som får vite noe

 

 

Ikke vinner jeg, og aldri lærer jeg………..

Men er vel sånn det skal være da tenker jeg 🙁  Selvfølgelig har jeg jo snuppa mi, og jeg kommer nok ganske så høyt på hennes liste, men selvfølgelig er jeg den første til å bli valgt bort der også, når det er noe annet, mer spennende som dukker opp, og jeg skjønner den, er sånn det skal være med voksne barn

<img class="scaledImageFitWidth img" src="https://scontent-b-ams.xx.fbcdn.net/hphotos-prn2/p480x480/1475907_10151686694491886_630496481_n.jpg" alt="Bilde:

Jeg er ikke verre enn at jeg gladelig kan erkjenne mine feil og mangler, men kommer aldri til å se det som feil å stille opp for dem man bryr seg om, og det er nok noe jeg alltid kommer til å gjøre

 

Men nå skal jeg riste av meg alle vonde tanker og prøve å være så positiv som jeg egentlig er 🙂 jeg er ferdig med 16 julegaver og delvis ferdig med 7 til :-)))) 5 vinduer er vaska og det ser ut som om det bor folk her 🙂

Nå skal jeg lage meg en stor kopp te og se litt på tittekassa, har tent masse levende lys og skal bare kose meg fram til “farmen” er ferdig og jeg skal finne senga 🙂 den står forhåpentligvis på samme sted som i morges 🙂

 

 

Håper alle mine lesere har hatt en fin dag og får en fin kveld 🙂

 

Carpe Diem

en dag hvor det meste har gått galt………

På en dag hvor det meste har gått galt, så var seier for guttene våre i Narvik, en virkelig opptur 🙂

Dagen begynte med at jeg våkna ganske tidlig i morges, men med en så kraftig huepine at jeg gikk rett og slett og la meg igjen. Og det hjalp, når jeg da ble vekka (med kaffe på senga) av Elisemor, så var huepina noe bedre 🙂 så sto opp og tok med meg kaffen inn i stua og satte meg der 🙂

etterhvert når jeg våkna ordentlig, tok jeg fram strikketøyet og begynte på det igjen før jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur ut å gå litt, det skulle jeg aldri ha gjort!!!!!!!  tok kun den lille gåturen min i dag, da jeg er en smule redusert ennå etter inngrepet på mandag, ikke skal jeg ta noen store utfordringer heller ennå, men kom meg avgårde iallefall, halvveis klarte jeg da å vrikke foten og miste balansen,  og før jeg visste ordet av det, fant meg selv liggende å svømme i veien liksom, følte meg ikke spesielt lur da gitt 🙁 men kom meg da igjennom hele ruta og med motvind over sletta så gikk det i medvind hele veien hjem igjen, heldigvis 🙂

Kom meg trygt hjem igjen iallefall, med ett vondt kne, øm hofte og vond ankel, men satte meg ned og skulle strikke litt til, hadde kommet halvveis opp på prosjektet mitt, så klarte jeg å miste såpass mange masker at jeg ikke klarte å plukke dem opp igjen, var bare å begynne å rekke opp igjen da, og begynne på nytt 🙁  ble ennå en gang jeg måtte rekke opp, for jeg vil jo ha det pent sålenge det skal gis bort 🙂 og da begynte jeg for sikkerhets skyld å strikke med dobbelt garn, så nå håper jeg ikke det blir noe mer feil 🙂

midt inne i all banning og sverting pga strikketøyet, og fordi Comet ble liggende under med 2 mål, så ble det jo desto mer jubel når de gikk opp i ledelsen og til slutt vant første av to kamper i helgen 🙂

men midt inne i kampen, så var såklart Elise sulten, så det var bare å begynne med maten her, og i dag skulle vi ha noe så enkelt og godt som kebab i pitabrød, med mais og slangeagurk 🙂 og for min del skulle det være litt kebabsaus også 🙂 veldig godt, men helt feil dag, klart såklart å søle kebabsaus, mais og kjøtt over hele meg 🙁 men bikkja koste seg verre kan man si…..

Håper inderlig uflaksen min i dag er over nå, ellers går jeg bare å legger meg :(((((

Bikkja har tatt helt kvelden her allerede  :-)


 Og nå står lørdagskosen på bordet 🙂 med tente lys såklart 🙂

nå er det snart resultatene i “skal vi danse” som kommer, men med flaksa mi i dag, så kommer nok ikke han jeg har som favoritt dit heller, hehe

 

ønsker alle en god kveld videre 🙂

 

Carpe Diem

endelig :-))))))

Endelig er fredagen her og det er helg 🙂

selv om jeg går hjemme hele tiden, så merker jeg fortsatt forskjellen på helg og hverdager, mye er sikkert pga at på hverdagene får jeg hjem en sliten datter etter jobb, som skal ha middag og få litt hvile hun og, denne uka har hun vært så flink til å hjelpe meg, at nå i helga er det hun som skal få hvile seg 🙂 og jeg skal prøve å gjøre det meste selv her 🙂

vi fikk vært en tur i Sverige i dag da, etter at hun var ferdig på skolen og hadde vært hos besteforeldrene en tur, der er hun også en gang i uka, og det tror jeg er like viktig for dem alle tre, Hun er så heldig at hun har besteforeldre som elsker henne og kun vil henne vel, og det er ikke til å komme fra at de er kjempeviktige for henne også, og etter at mine foreldre gikk bort, er det de som er igjen og hun er kjemperedd for at noe skal skje med dem  🙁

Og med en litt smågal mor, er det en fordel å ha noen som kan holde henne på landejorda 🙂

Bilde

Og endelig var dagen her som jeg kunne komme meg i dusjen igjen, og gjett om jeg nøt den dusjen da, nærmere himmelrike kan en vel nesten ikke komme tror jeg, selv om det bare var fire dager siden sist 🙂

i ettermiddag/kveld har det bare blitt litt småpusling for min del, orker ikke de helt store utfordringer ennå, men det kommer etterhvert, bare såret får grodd ordentlig igjen, bl.a har jeg fått laga noe badesalt som jeg skal prøve selv før jeg gir bort noe, og ellers har jeg sittet med strikkepinnene og krangla med dem, fikk ikke til det jeg begynte på og har rekt opp og begynt på nytt fire ganger før jeg endelig fikk det til sånn som jeg ville 🙂

men nå er det natta for meg, selv om jeg hører det fortsatt er liv i annen etasje, Elise har ei venninne på besøk som skal være her til i morra, og de er ikke de første som finner senga akkurat 🙂

Bilde: (͡๏̯͡๏)(͡๏̯͡๏)✫ ✫¸¸.?´¯`✫
( , ,)( , ,) ✫God natt✫Sov godt 
´¯**´¯`✫ .✫¸¸.?´¯`✫

 

 

Ønsker alle en riktig God natt 🙂

 

 

Carpe Diem

noen smertefulle, men helt greie dager………..

Jeg har hatt noen smertefulle (pga såret) men helt greie dager 🙂

Jeg skulle jo holde meg helt i ro i minimum en uke, men det røk allerede på tirsdag…….hadde sovet dårlig fra før, våkna hver eneste gang jeg snudde meg, og fant ut at såklart måtte jeg sette meg i bilen og kjøre til Rygge på tirsdagen, jeg hadde en tannlegetime som jeg måtte på 🙂 og merka at jeg hadde på langt nær den reaksjonsevnen jeg normalt har, men det gikk greit, og resten av den dagen holdt jeg meg i ro 🙂 satt og strikka en del på noen julegaver 🙂

Bilde

Greit å ha noe å gjøre når man alikevel skal holde seg i ro 🙂

Onsdagen var jeg også trøtt, siste gangen jeg så på klokka var den fem på morgenen, så kan trygt si jeg hadde sovet dårlig, men kom meg opp og fikk i meg ett par kanner kaffe, før jeg skulle på Opel og ha EU kontroll på bilen 🙂

Det gikk ikke fullt så greit, 6 toere og 1 ener ble det på kontrollen 🙁 så får se hva som skjer her etterhvert

Men fikk med meg Elise da og skulle en tur ut på Sparkjøp og innom Rema 1000 før vi dro hjem, der klarte jeg da det helt store, jeg skulle legge noen varer ned i vogna og klarte å lene meg over den reklameplata de har på toppen av vogna, og få den rett inn i operasjonssåret, Det var ikke godt kan jeg love, og følte meg rett så klønete da, og vondt var det og 🙁 men kom oss hjem etterhvert og fikk lagd middag, og etter det satt jeg rolig og strikka

Det har jeg gjort i dag også, men natt til i dag har jeg sovet hele natten iallefall, og det kjennes deilig ut, føler seg så mye bedre da når en våkner, og i dag har jeg klart å holde meg sånn nogenlunde i ro og, er jo så heldig at Elise har hentet ved for meg disse dagene, jeg har jo ikke lov til å løfte noe særlig riktig ennå, og prøver å holde det 🙂 Da er det godt å ha god hjelp 🙂

og i morgen kan jeg få lov til å dusje for første gang siden operasjonen, og gjett om jeg gleder meg til det :-)))) Det er det verste med sånne inngrep, at man ikke får lov å dusje på noen dager, det er ett sant hel…..e spør du meg, så ser virkelig fram til det :-)))

Bilde

 

Ønsker alle en fin kveld og en god natt når den tiden kommer 🙂

 

Carpe Diem

Snart natta……….

Så er det snart natta igjen, denne dagen begynte tidlig, halv seks var jeg oppe, for å være sikker på at jeg skulle våkne ordentlig, slippe stress på morran og samtidig være klar til å reise innover til Oslo ved syv tiden 🙂

Jeg skulle inn til Aleris privatklinikk, på Frogner og få tatt ett lite inngrep i dag, og hadde time halv ti, greit å reise tidlig da i tilfelle kø inn i byen, og kø møtte vi, ikke så mye og det gikk i grunnen helt greit innover, så litt over ni i morges parkerte vi bilen på utsiden sykehuset 🙂

 

Inngrepet gikk også over all forventning 🙂 Jeg gikk inn dørene halv ti, og ti på halv elleve var jeg ute igjen, en del hud og vev fattigere, men en haug av sting rikere, var egentlig ganske så optimistisk og sikkert litt eplekjekk når jeg kom ut, men det skled av innen vi kom til Moss og bedøvelsen begynte å gå ut 🙂 Det er ikke lett å være eplekjekk når man kjenner hver eneste dump i veien, men kom meg hjem og fikk satt på kaffe og fyra opp i ovnen før alt var borte “klapp på skuldra til meg” men etter det har det ikke blitt mye gjort, har sittet og strikket litt, og Elise, som har hatt ei venninne på besøk, har måttet hente ved og fyre i ovnen for meg 🙂

ved ni tiden i kveld fant jeg plutselig ut at jeg hadde jo glemt helt bort å spise i dag, så fikk bråmekka meg noe mat og fått i meg den, Venninna til Elise måtte bære inn en full tekopp for meg, deilig å få litt hjelp da, siden jeg ikke kan bære noe med venstre hånd, det strekker og sprenger noe vanvittig i såret når jeg løfter den armen, så da prøver jeg å la det være, så godt jeg kan iallefall 🙂 De sa der inne at jeg skulle ta det helt med ro og ikke være aktiv iallefall den første uka, det er lett å si for en som har mark i rompa, hehe. Vi får se da vettu, har klart det i dag iallefall så får vi bare se etterhvert, må en tur til Rygge i morra, så da er det ut i bilen for å kjøre inn dit, og ellers blir det vel bare litt strikking på meg tenker jeg 🙂

men nå er det natta for denne jenta, håper jeg får sove godt i natt, og med kroppen full av smertestillende, så er det vel gode muligheter for det :-)

<img class="_46-i img" style="left: -2px; top: 0px;" src="https://fbcdn-sphotos-d-a.akamaihd.net/hphotos-ak-frc3/s403x403/1450350_237784719714007_877234230_n.jpg" alt="God natt

Ønsker alle en riktig God natt

 

Carpe Diem